Kjære dagbok
Her om dagen gikk jeg som vanlig inn i klasserommet til 1. Løve på Blommenholm barneskole...
Nei, ikke helt som vanlig. Det var første gang i første klasse med biller...
Jeg var ganske spent, men jeg latet som ingen ting i håp om at de andre barna skulle gjøre det samme...
Allikevell, etter kort tid skulle det vise seg at det gjorde de ikke.
Da jeg la merke til de første knisene bestemte jeg meg fort for at dette skulle jeg ikke utsette meg selv for. Jeg tok fort av meg brillene og feide det hele bort med noen flåsete kommentarer...
Dette så ut til å gå bra, og brillene som nå lå dypt nede i sekken var så godt som glemt.
Det var senere på dagen, da vi var kommet inn på SFO at ting begynte å tilspisse seg.
Vi skulle klippe påskehaner. En grei oppgave i seg selv, hadde det ikke vært for at streken vi skulle klippe etter var så alt for tynn. Etter flere forsøk innså jeg at det var bare en ting å gjøre...
Jeg gravde dypt ned til bunnen av den mørke sekken, og tok dem opp... Brillene...
Det tok ikke lang tid før de andre barna la merke til det. Så begynte hjulene å rulle.
Først litt knising, men da de andre barna skjønte at dette var noe de kunne le av var det ingen vei tilbake, oa det lød fra bordet ved siden av var sannheten ute i lyset...
"BRILLE-ARNE"
Her om dagen gikk jeg som vanlig inn i klasserommet til 1. Løve på Blommenholm barneskole...
Nei, ikke helt som vanlig. Det var første gang i første klasse med biller...
Jeg var ganske spent, men jeg latet som ingen ting i håp om at de andre barna skulle gjøre det samme...
Allikevell, etter kort tid skulle det vise seg at det gjorde de ikke.
Da jeg la merke til de første knisene bestemte jeg meg fort for at dette skulle jeg ikke utsette meg selv for. Jeg tok fort av meg brillene og feide det hele bort med noen flåsete kommentarer...
Dette så ut til å gå bra, og brillene som nå lå dypt nede i sekken var så godt som glemt.
Det var senere på dagen, da vi var kommet inn på SFO at ting begynte å tilspisse seg.
Vi skulle klippe påskehaner. En grei oppgave i seg selv, hadde det ikke vært for at streken vi skulle klippe etter var så alt for tynn. Etter flere forsøk innså jeg at det var bare en ting å gjøre...
Jeg gravde dypt ned til bunnen av den mørke sekken, og tok dem opp... Brillene...
Det tok ikke lang tid før de andre barna la merke til det. Så begynte hjulene å rulle.
Først litt knising, men da de andre barna skjønte at dette var noe de kunne le av var det ingen vei tilbake, oa det lød fra bordet ved siden av var sannheten ute i lyset...
"BRILLE-ARNE"
